ORRHANELEIK I SILJAN

Tunge skyer samlet seg over hodet mitt da jeg parkerte bilen og gjorde meg klar til den noe slitsomme marsjen til en liten orrhaneleik  jeg hadde besøkt en gang tidligere for et par år siden. Leiken ligger på toppen av en ås - altså ingen myr slik man gjerne forbinder en orrhaneleik med – og for mine noe tilårskomne ben føles det som en hard utfordring å komme seg trygt opp de bratte skråningene.  Jeg var litt spent på hvordan det var med snøforholdene som fort kan bli en ekstra belastning for å komme i mål og derfor var trugene også med på lasset.  En god følelse fylte meg da det fløy to flokker med kortnebbgjess nordover dalen og kvekket en “god tur”-hilsen til meg idet jeg begynte på stigningene.  

Etter den værste stigningen flatet terrenget seg litt ut og trugene ble satt på. Snøen lå ennå på myrene men virket ganske så fast og fin. Med sorg i hjertet passerte jeg min gamle tiurleik. Der hvor jeg har hatt så mange gode opplevelser opp gjennom årene er det nå forlatt og stille. Ingen tiur besøker stedet om våren lenger.  Sannsynligvis to grunner til det. Det minket litt på bestanden de siste årene det var leik der og så fant skaueieren på å hogge ut et stort skogsområde der de avsluttet hogsten knappe 50 meter fra leiken... Ikke det første stedet jeg har erfart dette. Håper å få forståelse for at jeg blir både provosert, forbannet og ikke så lite lei meg når jeg tenker på dette.

Lette regnbyger jaget raskt over åsen på veg oppover mot toppen men akkurat idet jeg nådde målet stakk sola fram og fikk fuktigheten i terrenget til å dampe som små geysirer opp fra de nakne fjellrabbene omkranset av røsslyng. Lite snø her på toppen. Den varme sommeruka tidligere i vår hadde nok tatt knekken på den til tross for at jeg nå befant meg på 600 meters høyde.

Har brukt mange forskjellige kamutelt/fototelt opp gjennom årene, fra selvlaget med stor hjelp av kona til diverse mer eller mindre egnede via nettet. “Doghouse” fra Ameristep ser jeg mange bruker og selv om det først og fremst er beregnet på jegere er det fullt brukbart til den hobbyen vi fugle- og dyrefotografer driver med. Har brukt et slikt i mange år men som nå har sett sine beste dager med glidelåser som er gått i stykker mm. Billig og veldig raskt å sette opp. Ulempen er litt stor vekt og litt mye drass å bære på i tillegg til ryggsekken.  På denne turen brukte jeg et telt jeg kjøpte for noen år siden fra Wildlife Watching Supplies i England. Et fototelt (altså produsert for fotografer) som heter Dome Hide. Kan fåes i mange størrelser og med mange personlige ønsker. Det jeg har er 1,5x1,5m. Det holder akkurat for meg til å overnatte i ved å ligge diagonalt. Kan også kjøpes fra norske nettbutikker men da har man neppe samme mulighet til personlige ønsker. Betraktelig dyrere enn Doghouse men meget godt tilrettelagt for fotografer. Settes raskt opp på gammeldagsmåten og rulles sammen til en grei pølse som festes på ryggsekken. Legger inn noen bilder av det.

Har alltid et problem med å bestemme hvor teltet skal settes opp når jeg er på en leikplass. På denne leiken er det altså ikke noen myr men små, flate fjellsvaer omringet av røsslyng. Siden snøen tydeligvis hadde smeltet for en stund siden hadde lynget reist seg ganske høyt og forhindret i stor grad sikten bort til nest åpning. Fant møkk flere steder og etter mye fram og tilbake fant jeg meg til slutt en plass jeg trodde var bra.

Det er en deilig følelse når man endelig har kommet på plass, fått på seg tørre, varme klær og sitter med beina langt nede i soveposen med fjellduken  rundt! Lytte til lydene på utsiden av teltet og vente i spenning på at orrhanene er innom når dagen drar på hell. Da jeg lå her på leiken sist kom hanene innom mens sola ennå var oppe. Dette skjedde ikke nå. Til slutt tok jeg kvelden og ble liggende og lytte mens mørket langsomt senket seg. Ble ganske pessimistisk etter hvert men til slutt hørte jeg en velkjent sjoing i nærheten og kunne konstatere at de nok var fit for fight neste morgen. Ble liggende en stund før jeg sovnet med kald luft rundt nesetippen, regndrypp på teltduken og en ganske så sur liten bris som smøg seg inn i teltet. Våknet “tusen ganger” i løpet av natta og lå og hørte på vindsus og nedbør som slo mot teltet.

Endelig hørte jeg hanene sjoe og buldre utenfor, den ene nesten helt inn til teltveggen. Ble liggende litt og bare nyte lyden av villmark. Det lysnet litt etter hvert og stor ble min overraskelse ved første forsiktige gløtt ut fotogluggen. Naturen hadde tatt på seg vinterkappa igjen og i mørket ante jeg sorte vesener som beveget seg til og fra med sjoing, buldring og aggressive lyder. Altfor mørkt til å fotografere ennå og med de sorte fuglene mot nysnøen kunne det bli litt av en utfordring. Plutselig fløy den nærmeste orrhanen opp og dro med seg resten. Pokkern å, akkurat nå som lyset ble bedre! Det var nok ikke flere enn 4-5 haner her og nå var alle borte vekk. Laaaang tid gikk uten at noe skjedde men endelig var de tilbake og nå var det fotolys. Med 70-200 samt 1,4x forlenger fikk jeg tatt en del “vanlige” bilder. Ikke noe spesielt men greie nok. Fikk inntrykk av at det var litt lite fart i hanene denne morgenen. Ble liksom ikke de største feidene dem imellom. Litt tidlig for at hønene var innom  var kanskje grunnen til en litt laber stemning. Igjen ble de skremt av ett eller annet (neppe meg) og dro av gårde. Det viste seg at “dett var dett”.  De kom ikke tilbake denne morgenen.

Jeg skulle være på leiken et døgn til og tok en runde i området etter å ha slappet av litt. Fant ferske revespor. Revefanten kjente nok til at det gikk feite steiker rundt her på morrakvisten! Litt lenger nede i lia, bare 3-400 m fra teltet kom jeg overraskende over ferske tiurspor der vingestripene sto som to parallelle linjer langs sporet. Jøsses! Kanskje jeg kunne flytte teltet hit etter hvert. Neste morgen og etter en tredje overnatting noen dager senere var det imidlertid ingen spor her så dette så ut til å være en kar som flyttet seg over et stort område. Nei, - jeg får nok bare fortsette å tråle skauene på jakt etter en ny tiurleik.

Den neste morgenen var det fremdeles ganske labert på leiken og det samme gjentok seg noen dager senere. Fikk 2 morgener med nysnø og 1 med snøbart. Har ennå ikke gjort meg ferdig med denne orrfuglleiken. Teltet står der oppe ennå og jeg tar nok en tur til helga i håp om at det tripper noen frøkener inn på leiken for å få litt mer fart i kara!

På hjemvegen siste dag - med nytt snøfall på natta – var det harehopp overalt. Legger ved et bilde av harenes motorveg over den samme myra hvor jeg så tiurspora.