Ble liksom ikke helt ferdig med orrhaneleiken etter
de to døgn jeg tidligere skrev om her på bloggen. Å oppleve vårmorgenen ute i
naturen når alt igjen våkner til liv, fuglesangen, lukten av fuktig jord, lyset
i de tidlige morgentimer, breddfulle, klukkende smeltebekker, rugdas kvelds- og
morgentrekk med så mye, mye mer lokker og trekker meg ut fra husets fire
vegger. Jeg er ikke vanskelig å be og som pensjonist har jeg nå adskillig mer tid å bruke på mine egne interesser.
Kan derfor nå se tilbake på tilsammen fem døgn på
samme orrhaneleik med meget skiftende vær (snøvær, tåke, sprutregn og skyfritt)
og føler vel nå at jeg er sånn nogenlunde fornøyd. J
En blir liksom ikke lei av å sitte i skjul helt
innpå leiken og kunne ha det privilegium å bivåne hvordan slekt følger slekters
gang i en snodig oppvisning av lyd, bevegelse og farger. Når jeg tenker tilbake på disse opplevelsene
ser jeg noen ganger for meg et virrvarr av farger, der sort, hvitt og sterkt rødt
er de dominante fargene.
Tenkte litt på det på en av disse turene og bestemte
meg for å prøve å fange noe av det abstrakte inntrykket en slik orrhaneleik gir
meg. Legger derfor inn noen forsøk på slike bilder samt flere “vanlige”
leikbilder. Er nok ikke kommet helt i mål men har i hvert fall et grunnlag for
å spinne videre på dette til neste år.