I løpet av sommeren har jeg jevnlig besøkt
et vann der et storlompar hekker. I fjor fikk de fram to unger som begge vokste
opp og jeg var spent på om lomparet også i år ville være heldige med hekking. Det
er sjelden det ferdes folk ved dette vannet så jeg satte opp kamuteltet et sted
i vannkanten og krysset fingrene for at det kunne bli stående der gjennom sommermånedene
uten at uvedkommende ville ødelegge eller stjele det. Nå ble det ikke til at
jeg oppsøkte vannet så ofte som planlagt men jeg fikk meg noen overnattinger og
kvelder i teltet samt satt også noen kvelder andre steder ved vannet. Som
vanlig ble det en del bomturer der jeg kun så lomene langt ute på vannet men
noen ganger var jeg heldig og fikk de noe nærmere. Alle bildene av lomene er
tatt med 300mm F 2.8. I mangel av en 500mm brukte jeg som oftest 1,4 og 2,0
konverter.
Lomene fikk 2 unger. Etter noen uker
var den ene forsvunnet.... Den andre har inntil nå klart seg bra og er
antagelig flygedyktig i løpet av noen dager nå i august.
Man opplever mange fine stemninger
når man oppholder seg nesten et døgn av gangen ved et bortgjemt skogsvann.
Finest er det når sola er i ferd med å gå ned men ennå skinner på den motsatte
åslia som lager et praktfullt gjenskinn av gull i det stille vannet og de
første timene etter en kort sommernatt da morgentåka virvler og driver
hvileløst over vannet. Det er da man ønsker å ha lomene i søkeren, men som
oftest glimret de med sitt fravær.