torsdag 15. desember 2016

Fugler fra høsten 2016

Etter å ha drevet med fuglefotografering ved hjelp av foringsplass fra tidlig på 90-tallet skulle man vel kanskje tro at jeg nå var gått trøtt av denne form for fotografering.  Det krever mye forberedelser i form av tillatelse fra grunneier når man har funnet et passende sted hvor lys og topografi  oppfyller mine krav, oppsett av tilfredsstillende kamuflasje hvor man ikke fryser neglene av seg i vinterkulda, beliggenhet helst ikke altfor langt fra bilvei da jeg må bære trafikkdrepte rådyr fram til plassen + stadig på kveldstid å sjekke om åtene er rørt mmm. I mange år hadde jeg et par plasser som lå høyt oppe i åsene hvor jeg omtrent bar meg halvt ihjel for å få åtene på plass.  Ettersom årene er gått og alderen krever sitt har jeg funnet meg et sted ikke så langt fra bopel der det kun er noen få hundre meter å gå fra bilen.  Foringsplassen ligger på ei lita myr med en bitteliten myrpytt i bakgrunnen. Foruten de vanlige meisene og nøtteskrikene er det mest korp(ravn), spurvehauk og hønsehauk jeg får lokket inn men det har også vært tilfeldige besøk av kongeørn der. 
Ofte overnatter jeg i det lille primitive skjulet jeg har satt opp i myrkanten. Det blir en egen stemning og ro i sjela når jeg har fått lagt meg godt til rette i dunposen ofte med en fjellduk i tillegg rundt meg når kvikksølvet kryper godt nedunder null.  Til tross for larmen fra Grenlandsbyene som ligger ganske nærme er det merkelig stille her nede på myra som ligger nede i en slags gryte mellom åsene. Spurveugla hekker i tettskogen  og høres jevnlig i skumringslyset sammen med andre uglelyder jeg ikke helt kan bestemme. Ellers er det som oftest ikke stort annen jeg hører  enn et svakt sus fra gasslampa og raske, lette trinn fra de hersens musene som denne høsten har herjet vilt i det lille krypinnet mitt!  Runder 40 stk tatt i fellene nå, he, he.
Spenningen er alltid stor når jeg setter meg i stolen neste morgen i god tid før morgenlyset ennå har hilst god morgen til  den bratte åssiden i nordvest.  Kommer det noe rovfugl i dag tro?  Og hvordan blir lyset?  Kanskje skulle jeg tatt med det mere lyssterke fastobjektivet  men samtidig er det jo veldig praktisk med en telezoom da.....   Tankene forlater myra og jeg filosoferer om “Det grønne skiftet”, om Homo Sapiens inntreden på Moder Jord og hvilke følger det eventuelt har hatt å si for klimaet hennes.  Men...plutselig lyder et faresignal fra småfuglene og der sitter hønsehauken i tørrfurua!      

Jeg har samlet sammen noen av de bildene jeg har tatt de tre siste månedene. Bildene er tatt med Canon 7D MarkII og Canon 1Dx. Objektiver som er brukt er Canons 100-400mm MarkII  og 300mm F2,8. I tillegg 1,4 extender på noen av bildene.
       










Nøtteskrike som har fiffet seg litt opp før lørdagsfesten.







Museår i høst og nøtteskrikene har ingen 
motforestillinger for en ekstra musesteik til frokost. 














Greit å rense klørne før hun flyr videre.
                                        

onsdag 24. februar 2016

Tiden går......og bloggen til Knut består.....så vidt!

Jeg kan ikke akkurat skryte av å være spesielt aktiv på bloggen min. Det holder hardt å få lagt inn ett innlegg i året ser det ut til. Jeg har nå fått somlet meg til å samle sammen noen bilder - gamle og nye, - noen tidligere vist på faceboksida mi og andre neppe publisert tidligere. Veldig bra hvis du kan skrive en liten kommentar! :)


Kjuker år 2006

Samme sted 2014


Kall det overtro men jeg er ganske sikker på 
at småfolket som holder til langt inne i skauen var  
i gang med å feire høstjevndøgn da jeg kom uforvarende 
ruslende forbi........eller???


 
Flue på avblomstret Storknebb


 Reaching for the summit


Åkerflue også kalt gjødselflue selv
om et fåtall av arten er å finne på gjødsel. 





Hvis du tar med kameraet i skauen når sommeren sakte
forandrer seg til høst kan du ofte finne
mange flotte motiver av sopp. 








Jeg bor i et tettbygd strøk ikke langt fra byen
men med små skogteiger og jorder som 
deler opp bebyggelsen. Rådyra trives godt her og 
springer ikke langt hvis de blir skremt. I månedskifte 
juli/august er det ekstra artig å følge med på råbukkens 
forsøk på å sjekke opp damene.


Stillits


 Ringdue


Gråsisik




Tre bilder fra kysten av Brunlanes, Larvik


Tidlig morgen i Uvdalen, Gjerstad

onsdag 28. januar 2015

Naturbilder

De siste åra har min fotohobby mye vært konsentrert om fugle- og dyrefotografering fra fotoskjul.  Det har gått litt på bekostning av noen av mine andre interesser innen fotografi slik som bilder av natur, landskap og makro. For å få vektskåla til å vippe litt over mot den andre siden legger jeg ut noen bilder tatt gjennom de siste 5-6 åra. Noen nye og noen gamle som nok er vist tidligere i diverse fora men det får stå til. J


 Fra Storeberg mot Langangsfjorden
i Porsgrunn

Fossbusteane myr i Gjerstad


Morgenstemning fra Navannet i Gjerstad 


Storkenebb


Krokus


Tirilltunge (Maria Gullsko)


Liten myrbekk i Nissedal


Fra Fjølbuvannet i Bamble


Bregne fra Bambleskogen

lørdag 17. januar 2015

Endelig ble det livlig på foringsplassen min.

I høst var det tredje året jeg satte igang med foring på ei lita myr en mils veg fra der jeg bor. De to forrige åra har det vært mest småfugler å ta bilder av samt en og annen ravn og ved to tilfelle kongeørn som har vært på korte besøk.  Begge de to telta jeg har brukt har måttet gi etter for snøen med det resultat at noen teltstenger måtte erstattes med nye. I høst spurte jeg pent skaueieren om å få lov til å sette opp et lite kryp-inn som kunne tåle litt mer fra naturkreftene og det var ikke nei i hans munn. Veldig grei kar! J
Allerede i slutten av september fikk jeg lagt ut et lite rådyrkje og begynte å fore med solsikkefrø og brød samt en og annen mus som gikk i fellene. Det tok ikke mange dagene før nøtteskrikene og meisene  tok til seg av frø,brød og mus mens korpen(ravnen) viste stor interesse for åtet. Et par uker ut i oktober da jeg satt i kamuflasjen begynte det som jeg hadde håpet på da jeg bestemte meg for denne foringsplassen. Som lyn fra klar himmel stupte en rovfugl ned mot skrikene som fór til alle kanter. Det var en ung spurvehauk som drev en form for angrep mot skrikene. Det rare var at skrikene virket ikke til å være spesielt redde for den lille rakkeren med de skarpe klørne men nærmest terget den til nye angrep. Resten av måneden  ble det mange besøk til myra og jeg fikk mange flotte opplevelser av å følge med på denne stillingskrigen mellom hauk og skriker. Ikke ved noen tilfeller så jeg at hauken lykkes med å fange en skrike . Det kunne nærmest se ut som at det var en form for angrepsøvelse haukene drev med. Flere hauker var på besøk men jeg så aldri mer enn to stykker samtidig.  Da oktober tok slutt forsvant spurvehaukene men jeg satt igjen med en god del bilder, - noen brukbare men mange dårlige bilder – ikke minst takket være at værgudene slo seg aldeles totalt vrange og sendte det ene kraftige regnværet etter det andre inn over Sør-Norge. Ikke spesielt lurt å sette opp kamuflasjen på en myr når nærmere 300 mm regn pøste ned over Porsgrunn denne måneden.  Jeg måtte faktisk evakuere kamuflasjen en gang da vannet trengte inn og hurtig steg opp mot en fotograf som satt i sokkelesten og vurderte hva f... han skulle gjøre nå. J

Ved juletider så jeg spor i det tynne snølaget på myra som minnet om en større hauk.  Også nå da, akkurat rett før julaften! Lite populært å skulle ta seg en tur til myra nå. Riktignok har min bedre halvdel innfunnet seg med at jeg jevnlig blir borte et døgn (jeg overnatter som oftest i fotoskjulet), men å skulle stikke av fra alle juleforberedelser ville vel fort kunne ende opp med en heller luguber stemning ved julemiddagen og neppe noen nattanuss på lange tider!  Den sjansen tok jeg ikke så neste overnatting ble først rett før nyttår. Da jeg sent på kvelden nådde fotoskjulet og sjekket åteplassen så jeg ferske haukespor i snøen rundt det lille jeg hadde igjen av åte og det var en spent fotograf som la seg i dunposen den kvelden.  Spurvugla møtte morgenlyset med sin velkjente stigende fløytelåt og snart var skriker og meiser på plass og tok for seg av solsikkefrø og brødskalker. Utpå formiddagen forsvant brått alle fuglene og kun noen varsellyder kunne høres inne fra den tette skauen som omkranser myra. Tida gikk og intet skjedde før plutselig den satt der – hønsehauken – en ung dame som årvåkent tok for seg av noen rådyrrester som lå fastfrosset i snøen. Heldigvis tok hun ingen notis av kameraet mitt og den svake lyden kameraet ga fra seg. Nå er ikke bilder av en rovfugl på åte det jeg mest ønsker meg og heldigvis satte hun seg på en stokk en stund før hun tok til vingene og fløy rett over fotoskjulet mitt. En flott opplevelse – særlig for meg som ikke hadde hatt hønsehauken foran kameraet på mange år. Delvis pga været samt andre gjøremål har jeg kun vært en tur til nå på nyåret og fikk nye bilder av hønsehauken, denne gang uten snø på myra. 

 I skumringen satt det plutselig en spurveugle
rett utenfor fotogluggen.

Spurvehauk 

Spurvehauken satte seg noen ganger nesten
innenfor nærgrensen til 300 mm´ern. 

 Spurvehauk i angrep.

 Haukene foretok det ene skyggeangrepet etter 
det andre. Her mot ei skjære.

En mørk og regnfull oktober krevde høye ISO-tall og 
til tider laaange lukkertider. For å prøve å få fram vind
og fuktighet var det tid for litt eksperimentering. 

 Hauken letter fra en av favorittsitteplassene.

 Ikke bare nøtteskrikene men også skjæra var 
med og utfordret haukene. 






 Skjære i landingsmodus. 

 Nøtteskrikene tok for seg både av solsikkefrø, 
brød, mus og rådyrkjøtt.

 Også var det på´n igjen med litt mobbing.



 Vanskelig å få skarpe bilder når haukene
jaget på nøtteskrikene.

 Mus fanget i fellene var visst en ekstra godbit
for nøtteskrika.




 Hønsehauken (duvhök, goshawk) er en vakker rovfugl.