NYTTÅRSFORSETTER?

Nei takk. Er visst blitt for gammel til slikt. Har vel erfart at det etter noen uker blir vanskelig å oppfylle disse mer eller mindre realistiske planene. Sannsynligvis er det min iboende skepsis til alt som er nytt samt en ikke liten del latskap som gang på gang stakk kjepper i hjulet for  mine gode forsetter. Så hvorfor ta sjansen på å igjen måtte svelge i seg at nei.......der røyk jaggu meg årets forsetter også.... L   Apropos “røyk”.......jeg kunne jo forsøke å begynne å røyke, - ikke hasj eller denslags styggedom men en ærlig, god gammeldags Petterøes 3 rulletobakk. Jeg er ganske overbevist om at når 2012 går til hvile og 2013 fødes over Samoas stjernehimmel ville jeg proklamere høyt og tydelig overfor all verden at mitt nyttårsforsett var å slutte og røyke. Og DA....mine kjære venner.....ville Knut gå med hodet høyt hevet resten av året i trygg forvissning om at denne gang, denne gang holdt det!

Det nærmer seg to år siden jeg ble AFP-pensjonist. Så lengtende fram til siste dag på jobben og tankene og planene var mange om alt jeg skulle bedrive dagene med. Noe har gått som planlagt men slettes ikke alt jeg har hatt tanker om. Rart det der...... det er akkurat som om den dørstokken noen ganger blir ganske uoverkommelig å krysse, - faktisk tror jeg at også dørkarmene nærmer seg hverandre såpass mye at det er nærmest umulig å komme seg gjennom åpningen med ryggsekk fyllt av klær, mat, fotoutstyr, et solid stativ mmm. Er det samtidig en spennende sportsending på TV  er det litt for lett å heve armene i været, innse at slaget er tapt og  at den godstolen burde ikke stå der alene å fryse. Hmmmm...kan det ha noe med alderen å gjøre??

Nåvel, det kunne kanskje være en idé å ha dette til nyttårsforsett:  Å være enda mer ute med kameraet, lete etter tiur- og orreleiker og andre interessante fotoprosjekter og å bli kanskje enda litt mer egoistisk. For det er jo ikke til å komme ifra at det ikke alltid er like populært å reise avgårde mens din bedre halvdel står igjen i stua med støvsugerplaner for den bortløpne fotograf. 

Det har altså gått litt opp og ned med fotograferingen i det siste. Så lengselsfullt fram til høsten og rovfuglfotografering. Satte opp et fotoskjul for mange år siden som nå kjemper for å holde seg oppreist. Ikke noe sånt moderne fotoskjul som jeg ser blomstrer opp både her og der (og ære være byggherrene for det), men en noe musespist greie hvor nordavinden lurer kuldegradene inn mellom glisne sprekker slik at fotografen få den riktige villmarksfølelsen under utøvelse av sin hobby. Trafikkdrepte rådyr har det sjelden vært noe mangel på men i høst har alle onde makter slått seg sammen mot meg og  foreløpig har jeg ennå ikke sett snurten av den gode ørnematen.

Legger derfor ut et bilde av mitt noe alderstegne fotoskjul og et par eldre bilder tatt av en kongeørn. Av nærbildet er det lett å forstå at ørna har fått navnet Golden Eagle på engelsk. J