Det lille tjernet.

Gjennom et forholdsvis langt liv – 68 år – har jeg trasket rundt i de fleste skoger her i nærområdet i Grenland, først på ryggen til pappaen min, senere med egen sekk, kikkert og matpakke og etterhvert fotoutstyr som tynget ned ryggsekken litt for mye noen ganger.  Mange flotte steder å besøke og mange fine opplevelser å kunne leve på når en gang alderdommen slår til for fullt og helsa blir såpass dårlig at jeg ikke lenger kan komme meg ut til mine drømmesteder. For det er ikke til å nekte for, - alderdommen sniker seg  nærmere dag for dag og små plager som ennå er betydningsløse vil etterhvert kunne vokse seg større og alvorligere ettersom årene går.

I ryggsekken ligger det bestandig en notisbok og blyant . Det er blitt mange notisbøker opp igjennom årene der jeg prøver å sette ord på hva jeg ser og hører på utallige rusleturer. Ja, - jeg kaller det rusleturer. Jeg er ikke den typen som i hurtig fart legger kilometerene raskest mulig bak meg for å sette en nye personlig rekord. Jeg går sakte........noen ganger veldig sakte og tar hensyn til vær og vind i håp om å kunne komme nærmere inn på dyre- og fuglelivet. Sjelden at jeg går i oppmerkede turstier men bruker dyretråkk og topografi  der jeg blir belønnet med så mye mer enn en rask trimtur vil gi deg. I hvert fall slik jeg ser det. J

Alle som er ofte ute på tur vil før eller senere finne seg en eller flere favorittplasser som man stadig vender tilbake til. Det kan ta uker og måneder mellom hver gang man oppsøker stedet, men bak i bevisstheten dukker det – i hvert fall hos meg – jevnlig opp bilder av plasser som nærmest roper ut at – lenge siden sist, hvor blir du av?  En av mine favorittplasser er et lite, unnselig tjern. Svart, stille vann der du mer aner enn vet at storørreten gjemmer seg i det ukjente dypet. Mangefarget flytetorv lokker deg ut mot vannkanten, men vær obs......plutselig kan den vakre torven briste og du må kjempe for å komme deg opp på trygg grunn igjen. Furutrær står ranke og stolte rundt deler av tjernet og på bakken rundt de kan du ane gamle spor av dyrelivet som holder til rundt her. Beveren har stundom hatt sitt tilhold her men de siste årene har jeg ikke sett noe til den. Elg, rådyr og hjort vil i tørre somre bruke tjernet som sitt vannreservoar. Ferske gaupespor i snøen. Men det har minket på dyrelivet de siste årene. Spesielt elgbestanden har hatt en merkbar nedgang. Jeg tenker tilbake på de mange gangene jeg har sittet her med kamera på stativ, med ørene “på stilk” og lyttet etter avslørende små knekk av kvister, surkling i myra eller kontaktlyden mellom elgku og kalv. De gangene når jeg ubemerket kunne sitte og se på at elgkua tørst slurper i seg vann mens kalven sto tett inntil henne, elgoksen som var så tørst at da den på grunn av en enslig fisker måtte snu før den kom fram til tjernet og tok en lang omveg over til den andre siden for deretter å komme fram rett bak ryggen min. En annen okse som sto og drakk da flytetorva ga etter og elgen fikk seg et ufrivillig bad. Lyden fra beitende hjortedyr tett innpå teltduken en halvmørk sommernatt og ikke minst elgen som gikk gjennom den råtne vårisen og kjempet lenge for livet sitt før den klarte å komme seg på trygg grunn.

Det lille tjernet ligger der ennå og holder på sine hemmeligheter..... 

Lenge siden jeg var der nå. 

Jeg tror jaggu jeg skal ta meg en tur dit i morgen......