Kongeørn – eldre bilder mm.

Ettersom årene går og tankene om evighetens store spørsmål stadig oftere dukker opp i bevisstheten må man noen ganger sette seg i ro og mak ned i godstolen og tenke litt over det livet man inntil nå har lagt bak seg. Temaene kan være så mange men i denne bloggen er det vel først og fremst fotointeressen og naturopplevelsene det bør dreie seg om. Det har blitt tyngre å gjennomføre de samme turene som jeg gjorde for ti år siden, delvis pga at alderen krever sitt men også fordi virkningene av et tosifret antall flåttbitt har medført at jeg sliter litt ekstra. Jeg har derfor mer eller mindre oppgitt å bruke mine to gamle åtesteder hvor begge lå på god avstand og med bratt stigning opp fra der man kan forvente vanlig menneskelig aktivitet. Tror jeg på det meste brukte ca. tre timer på truger i dyp nysnø opp til Ørnrygg som jeg kalte stedet. Men litt av sjela mi ligger igjen der oppe i det etterhvert så musespiste fotoskjulet og det ligger ennå igjen et lite håp om å få benyttet det en eller annen gang i fremtiden. Mange undrer seg sikkert på hvorfor man år etter år bruker så mye energi og utallige timer på å få noen skarve bilder av denne rovfuglen. Det er jo så mye annet man også kan ta bilder av og jeg må nok medgi at det har gått ut over andre fotoprosjekter og turer jeg kunne tenkt meg, men å sitte på ti-femten meters avstand å betrakte en eller flere kongeørner som river og sliter i et åte og oppviser en rå kraft og eleganse man skal lenge lete etter....ja, det er for meg toppen av en naturopplevelse.  Gleden var derfor stor da jeg på mitt nye, lett tilgjengelige åtested nå ved nyttårstider ganske uventet fikk kort besøk av kongeørna. Kanskje som et “takk for sist” gjennom mange år! J

Fra det nye åtestedet. Ørna fløy avgårde fra rådyret og satte seg  i ei tørrgran. Nyttet ikke med 70-200 mm og fant fram en 2x extender men den var dypfryst av å ligge på teltbunnen og det begynte å dogge i objektivet på et blunk. Ble allikevel noen få bilder av det. 400 mm 1/60 bl.5,6 ISO 800.

Turen opp til det gamle åtestedet ble ganske strabasiøs enkelt ganger når nysnøen lå dyp. Gikk med truger og med korte skritt for å gjøre det lettest mulig å gå når jeg neste gang skulle bære opp rådyr.

Ørnrygghytta. Noen ganger hadde naturen sørget for en ekstra flott 
vinterkamuflasje

Hytta omtrent slik den ser ut nå. 

Vi ser som oftest på naturen med litt romantiske øyne og glemmer fort at for de fleste skapninger er dets tilstedeværelse hele tiden en kamp på liv og død.

Kongeørna gjør seg klar til å forlate Ørnrygg. 

Etter å ha vært på åteplassen hele ettermiddagen hendte det ikke sjelden at ørna satte seg i et tre i nærheten....

 ....for å skue ut over sitt jaktområde før hun fløy videre til nattekvist.

  ____________________________________________________________________

 Enten man fotograferer eller har en annen hobby, - det viktigste er å  jevnlig komme seg ut i naturen......

....for å koble av fra hverdagens stress og mas.... 

 ....å fylle opp kroppen med nytt overskudd og energi....

 ....enten man ser en liten vinterrødstrupe i motlys....

 ....en vakker nøtteskrike i morgenregn....

....eller en tidlig morgenstund når høstens første frostnatt har satt sitt preg på landskapet.