MENS JEG VENTER PÅ NOE STØRRE

Jeg har i fra begynnelsen av 90-åra tilbragt et ukjent antall døgn på en selvlaget åteplass en mil eller to fra der jeg bor. Det ble mange spennende opplevelser med hønsehauk og kongeørn og minnene sitter vel forvart både som slides og som gode minner i hjernebarken. Mange ble forbauset da de hørte at ørna oppholdt seg såpass nærme tvillingbyene her i Grenland, nedre Telemark,  som fra før av hadde et uriktig rykte om at her fantes ikke annet enn industriforurensning. Området har faktisk et yrende dyre- og fugleliv og bare få kilometer fra bysenterene føler man seg hensatt til å være helt andre steder enn kun noen minutters kjøring fra byene.

Åteplassen ligger et godt stykke fra kjøreveg oppe på en åsrygg og det har etter hvert føltes ganske slitsomt å bære rådyra opp til Ørnrygg som jeg har døpt plassen. I høst fikk jeg tillatelse av en skogeier her i distriktet til å kunne bruke skogsbilvegen hans og etter å ha gjort meg litt bedre kjent i området bestemte jeg meg for å sette opp kamuflasjeteltet ved en liten myr. Det er nok litt mindre sjanse for ørn i dette området, men både spurvehauk og hønsehauk burde det være mulig å få inn på åteplassen.  Teltet ble satt opp i oktober og spenningen har vært stor når jeg i mørket har sjekket åtet. Første rådyret  - en voksen bukk -ble raskt tømt for innmat, men ingen tydelige tegn til rovfugl så det var vel reven som var synderen denne gangen. Deretter skjedde det ingen ting på flere dager før plutselig hele rådyret med ståltråd festet til en liten furu jeg stakk ned i myra var borte vekk..... Nytt rådyr – et lite kje - ble plassert på samme sted men pr. i dag er det ikke rørt så dette ser litt dårlig ut. Jeg har så vidt sett et glimt av en spurvehauk som fløy over myra så jeg får vel leve i håpet om at bedre tider vil komme. Timene i teltet  har jeg foreløpig brukt til å fotografere nøtteskriker og diverse meiser. Og det kan være ganske utfordrende å få skarpe bilder av spesielt de små meisene som nesten ikke sitter stille i det hele tatt. J

Håper å komme tilbake med noen rovfuglbilder etter hvert!

Teltet er på plass men her gjenstår ennå å finne noen

passende sittegreiner mm.

Nøtteskriker er det mye av rundt åteplassen og brød,

solsikkefrø og nøtter går unna som varmt hvetebrød. 

Typisk positur på spettmeisen som like godt står med

hodet nedover som oppover.

Granmeisen har også etter hvert funnet ut at her er

det mat å få.

Rett før kuldeperioden slo til kom det et litt ufyselig

sluddvær med snø og regn om hverandre. Fuglene ble

ganske våte og tufsete etter hvert!