Ved storlomvannet

Sommeren 2011 tilbrakte jeg endel timer ved et vann her i distriktet der det jevnlig hekker storlom. En vakker, fredet andefugl som er temmelig sky og vanligvis vanskelig å komme innpå.

Kamuteltet – en engelsk modell kjøpt fra Wildlife Watching Supplies – ble i andre halvdel av juni satt opp ved vannkanten og en spent fotograf med overnattingsutstyr, tele og stativ kom på plass. Vannet er middels stort med bukter som gjør at man ikke umiddelbart kunne si om endene fremdeles var der. Timene gikk uten at noen storlom dukket opp og tvilen begynte å gnage etter hvert. Jeg visste ikke om det var hekking denne sommeren så lommen kunne jo gjerne ha forlatt vannet. Ikke var det noe annet dyre- eller fugleliv å følge med på heller men jeg hadde min kjære Sherlock Holmes liggende i sekken og pastiller til å sette glede på hverdagen med, så tiden gikk med lesing, skriving i en liten notatblokk, destruering av myggedyr og annet plagsomt utøy og stadig utkikk ut de tre gluggene i teltet. Utpå kvelden hørte jeg plutselig et sus av vinger rett over teltet og fikk øye på en storlom som plasket i vannet noen hundre meter fra meg. Sherlock ble øyeblikkelig degradert og bortvist. Gjennom objektivet så jeg lomen komme ganske raskt svømmende i min retning og med en fisk i nebbet! Enkelte ganger lød det karakteristiske lokkeropet fra han (? – tror det må ha vært en hann) mens han jevnlig plasket fisken i vannet. Søren også – hadde jeg bare hatt råd til en 500 mm....satt med Canons 70-200 mark II + 2x converter på min 7D. En 500mm med 1,4x hadde vært tingen her... Tok masse bilder men avstanden ble litt i største laget. Så skjedde det jeg hadde håpet å se. Maken kom svømmende fra den andre enden av vannet og ikke nok med det.....to små nøster duppet som korker i kjølvannet hennes. Dette hadde jeg aldri sett før. Et slags rituale fant sted mellom de voksne og fisken ble fortært men neimen om jeg er sikker på hvem som spiste den til sist.

Dette ble en flott åpning på en drøy måneds stadige besøk til vannet. Brukte forskjellige objektiver – alle sammen med 1,4x og 2x: Sigma 120-300 F2.8, Canon 70-200 F2.8 Mark II, Canon 300 F4 og til slutt Canon 300 2.8 som jeg fikk kjøpt brukt i slutten av juli. Teltet ble flyttet noen hundre meter da det så ut som om lomene oppholdt seg oftere ved ei lita øy. Her var heller ikke fotoavstanden så lang. Mye tydet på at det var her de hadde hatt reiret godt skjult i det høye gresset.

Det var spennende å følge storlommen disse ukene og se hvordan ungene vokste til. Oppleve at de slo seg til ro i skumringen utenfor teltet når gråhvite tåkedotter dro ut fra myrkanten og la seg som et teppe over det stille vannet, høre lommens trolske skrik i sommernatten mens rugda fulgte sitt faste trekk der dens forfedre opp gjennom hundreårene hadde satt sitt usynlig spor.

Ved et par anledninger var det plutselig en ekstra lom som kom på besøk. Da reiste de ofte på halsen og svømte stivt i ring rundt hverandre. Mulig det kan ha vært en unge fra året før?

Jevnlig gikk de en rask tur i land på øya og forsvant i gresset bare for raskt å returnere til vannet. På et av bildene ligger en av ungene på land mens du kan skimte en av foreldrene innimellom gresset.

Vil nok forsøke samme sted til sommeren – med forsiktighet i høysetet! Ingen grunn til å risikere at lommen blir skremt vekk på grunn av ubetenksom oppførsel. J